Monthly Archives: juni 2011

Isak – unge, kreative og kritiske mennesker

Museumsdialog krever mot. Hvor mye mot visste vi ikke før vi møtte fire unge mennesker som til hverdags holder seg langt unna museer («kjedelig og enda kjedeligere»).  De fire repreresenterer KRAFT – arrangørgruppa som er ansvarlig for masse ting som skjer for ungdom i Trondheim kommunes mest kreative ungdomshus ISAK. Har du ikke vært på Isak så anbefaler vi forresten et besøk.

Insa og Hanna fikk være med på et møte i KRAFT-gruppa tidligere i juni, vi presenterte prosjektet og inviterte noen av ungdommene opp til Sverresborg. Ok, vi bestakk dem med løfte om pizza, prektigere er vi dog ikke. Tirsdag 21. juni satte vi hverandre stevne på alle museers bestemor; folkemuseet.

Som metode i dialogen med ungdommene fra Isak valgte vi «Co-creation», gjenkjenbar fra Wiki-konseptet. Vi la fram vårt problem for ungdommene: «hvordan kan et folkemuseum bli relevant for dem?» Dette er åpenbart et spørsmål vi ikke sitter inne med svaret på, vårt forslag om å ta i bruk miljøhistorie som perspektiv på historien skapte heller ikke den store begeistringen hos disse ungdommene. Hvis det ikke dreier seg om store, spektakulære katastrofer er det «kjedelig».

Etter pizzaen gikk vi i museets permanente utstilling. Med bange anelser for både oss og dem tror jeg nok vi kan si. Så ble vi overrasket igjen. De ganske enkelt tok i bruk utstillinga:

This slideshow requires JavaScript.

I Kaptein K gjenoppsto sjørøvere og til og med den berømte scenen fra Titanic, trikken fikk nye trikkeførere, på buss-stoppen ved melkerampa ventet to unge på bussen.

Beundrende utrop hørtes fra avdelingen med gamle plakater fra Trondheims underholdningsarenaer gjennom tidene: «så bra». De gamle stillt ut i montre, skuffer og skap overrasket også: «Dere må få ut bilder av dette»!

Etter møtet, før transkripsjon av dialogen, før refleksjonen og analysen starter var vi, Insa og Hanna, lettere utmattet. Men veldig inspirert og ikke så lite klokere enn før.

Reklamer

Venneforeninga møter museet, og museet møter venneforeninga

Sverresborg har en venneforening med ca 1000 medlemmer. Mange av disse er barnefamilier som bruker museet jevnlig.

Medlemsfordelene er mange, blant annet gratis inngang til museet i ordinær åpningstid og 10% rabatt på varer i museumsbutikken, rabatt i Café Bagle og på vertshuset Tavern.

En gruppe spesielt aktive medlemmer arbeider for museet med spesielle tiltak: Det kan dreie seg om rydding av utearealet, hagearbeid eller  parkeringsvakt ved  store arrangement.  Noen av medlemmene arbeider også med dokumentasjon av spesielle samlinger. Museet satser nå mer og mer på denne typen samarbeid,  og graden av frivillighet er økende! Museet er avhengig av disse ildsjelene, uten frivillighet er det mange oppgaver som ville blitt ugjort. Aktivitetene fører også til at museets rolle i lokalsamfunnet blir tydeligere, og de som deltar får en sterk tilknytning til museet.

I dag har 8 medlemmer av venneforeninga stilt seg til rådighet for forskningsprosjekt vårt.  Dette er en helt annen gruppe mennesker enn de vi møtte fra Natur og Ungdom og fra Isak. De kjenner museet veldig godt og har kanskje bestemte oppfatninger om hva og hvordan et folkemuseum skal være?

Hvordan vil dialogen arte seg når vi møter en gruppe etablerte museumsbrukere/deltakere? Dialogen skal i stor grad etterligne reglene og egenskapene til Habermas` tvangsfrie samtale og Freires kritiske pedagogikk. I dag skal vi bruke fokusgruppemetodikken.  Det betyr at dialogen tar form av en  strukturert samtal, hvor vi som forskere  setter rammene for samtalen, samtidig som vi vil være aktive deltakere. Vi vil også argumentere for eller mot og formulere ideer og stiller spørsmål. I denne settingen blir vårt dilemma av å være forsker og deltaker i samtalen samtidig, mer tydelig enn i noen av de andre møtene.

Vi har kaffen og eplekaka klar, og gleder oss til dialog.

Hanna

Møte med Natur og Ungdom

I forrige uke var Hanna og jeg på møte med Natur og Ungdom. Vi presenterte vår prosjektidé og fikk tilbakemelding på hva ungdommene fra Natur og Ungdom tenker om det å formidle miljøhistorie på friluftsmuseum. Vi fikk mange gode innspill hvordan vi kan videreutvikle ideen.

En interessant observasjon som Natur og Ungdom delte med oss er at mange knytter miljø- og klimaspørsmål til utviklingene som startet med industrialiseringen. Er dette kanskje en grunn for at noen anser folkemuseet med sitt overvekt av bygninger fra 1700- og 1800-tallet, som et sted der et miljøperspektiv ikke har noe plass? (Dette gjelder kanskje i sær grad dersom man setter likhetstegn mellom et miljøperspektiv og miljøspørsmål og klimaforandringer.)

En annen ting vi snakket om er at det vil være viktig å lage et miljøhistorisk tilbud som unngår faren for å bli iaktatt som et «stunt» fra museets side, der museet forsøker å ri bølgen med et mote-tema. Det gjelder heller å lage et opplegg som viser at miljøhistorie – forstått som samspill mellom menneske og dens naturlige omgivelser og hvordan de påvirker hverandre i et historisk perspektiv – er en grunnlegende drivkraft i kulturhistorien.

Dette var bare to tanker av mange, mange, mange.

Jeg grugleder meg til å transkribere opptakene – gruer meg litt til å høre min egen stemme på bånd, gleder meg mye til å lytte en gang til på inspillene og ideene Natur og Ungdom kom med! Og som Hanna og jeg fant ut (igjen):                Noen ganger er to hoder bare ikke nok!

Til tvilens ære.

Det begynte med en tvil. I museumsdiskursen (som i mange andre diskurser) har begrepet dialog befestet seg som et løsenord, kuren for alle museenes inngrodde problemer.  Særlig skulle dialogen løse museenes forhold til brukerne og samfunnet omkring, slik at alle kunne føle at museet var ‘deres’ – at museet fortalte ‘deres’ historie, at museet var inkludere, alt for alle til alle tider…

Det var her tvilen startet.

Dialog – hva er det? Mellom linjene i museumsdiskursen – uuttalt men av og til uttalt – fikk man forståelse av at dialog er en maktfri og makttom samtale mellom to absolutt likestilte og likeverdige partnere. Her var tvil nr 1: Finnes slike partnere i det virkelige liv? Er det mulig å ha en dialog med andre som et museum, uten at det er en assymetri i maktforholdet – enten den ene eller andre veien? Og hva skal man så bruke en slik eventuell makttok dialog til?

Tvilen øker på.

Jeg visste for lite.