Jepp – på tide å plassere kvinnedagen på museum. Det sier seg selv, nå som alt er perfekt.
Sylvi Listaug sa det: «Dagens kvinnebevegelse fremstår som egoistisk snarere enn solidarisk, og som veik snarere enn modig når det kommer til kvinneundertrykkende tradisjoner og praksis som ikke har sin rot i kristne, men i muslimske miljøer. » Og sist jeg sjekka satt Listaug i regjeringa – enn så lenge. Så da er det vel slik det tar seg ut derfra da, ja – da er det vel sånn det er da!
Jeg tenkte jeg skulle dokumentere disse egoistiske luksusfeministene i årets 8.marstog i Trondheim. Og her er de: egoistene:
Enda fler egoister, disse er svenske
Disse egoistene har tilogmed speilvendt banneret sitt!
Pappaperm og pensjon ska dem ha også!
At det går an! Og så på 8.mars til og med!
Og her er selve erkeegoistene i Norske Kvinners Sanitetsforening.
Så etter å ha dokumentert sannheten i Listaugs påstander, og for å feire 8.mars der det rettelig hører heim, gikk jeg selvfølgelig på Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum som lokket med omvisning i Hannah Ryggens verden. Kurator formilding, Solveig Lønmo, fortalte urovekkende ting om kvinnelige kunstneres kår føritida. Men direkte skremmende ble det da hun fortalte om forholdet mellom mannlige og kvinnelige kunstnere i museenes samling. Og om hvem som bestemmer hva i kunstens verden. Da skjønte jeg at kvinnedagen, kvinnekampen og 8.marsfeirig så absolutt bør komme på museum – hvert år.
God 8.mars alle sammen, her er Linneas fantastiske tegning på dagen.
museumsdialog 
